Ja, altså, så er jeg her igjen. Spiller egentlig ingen rolle, for det er ingen andre lesere av denne bloggen enn meg selv. Har ikke fortalt om den til noen andre. Vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller...
Nå har det gått en del måneder siden sist jeg skrev noe. Jeg er fortsatt gravid, kanskje enda mer gravid enn sist, om det går an. I dag er det 17 dager igjen til termin. Sprøtt. Men ting begynner å falle på plass. I dag har jeg kjøpt gulpekluter. Og smokker. Og litt klær. Babyolje. Laken. Tja, var det alt? Vogna har jeg prøvd i dag også. Den nye bagen på det gamle understellet. Og så hadde jeg tenkt å sette sammen sprinkelsenga, men så kom jeg på at jeg hadde gått glipp av en episode av Grey's Anatomy, så da ble det det istedet. Men det kommer jo en dag i morgen også. Det er det som er så fint med permisjon. Jeg har tiiid. Tid til alt mulig. Tid til å være en huslig, lapskauslagende, koselig mamma og kone. Innimellom trassanfallene til Tuva da. Da er jeg ikke alltid så koselig. Da må jeg være streng!
Må forresten prøve å få ned noen gullkorn her. Det kommer nye hver dag. En utrolig morsom tid! Jeg overhørte Tuva og mormor her en dag i jula. Tuva mistet noe ned på foten sin og fikk visst litt vondt. Hun skulle forklare for mormor: "Men jeg ble ikke lei meg. Jeg bare snufset litt."
I dag kom hun inn i senga til oss da hun våknet. Mamma, vet du hva jeg har lært meg? Jeg kan knirke med rompa. Jeg bare gjør sånn... Jeg får det ikke helt til, men jeg har lært meg det nå." Jeg har enda ikke hørt et knirk... kanskje hun kan lære meg det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)